Trodde oppriktig jeg kunne revolusjonere rusfeltet!

revisjon-retningslinje_konsulent_aktuelt

Det var en gledens dag for meg da Gabrielle Welle Strand, seniorrådgiver i Helsedirektoratet ringte og spurte om jeg ville delta i arbeidet med å revidere Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige – NR-LAR, som jeg også var med å utarbeide i perioden fra 2005 frem til 2010.

NR-LAR var den første i en lang rekke retningslinjer innen rus og psykisk helse som skulle erstatte det fragmenterte regelverket som lå til grunn før rusavhengige i 2004 fikk pasientstatus. Denne retningslinjen skulle legge nasjonale føringer for praksis og behandling av LAR, som den gang innebar metadon, og bidra til lik behandling over hele landet.
Dette var første gang en brukerrepresentant fikk bidra i arbeid på et slikt nivå, og det var en stor seier å få innpass. Jeg hadde allerede flere års erfaring med metadon(-systemet) som jeg startet på under behandling i Tyrilistiftelsen i 1998, og hadde skyhøye forventninger til hva retningslinjen skulle bidra med for å sikre en god individuell behandling, basert på reell brukermedvirkning, for den stadig økende gruppen av pasienter i LAR.

Selv hadde jeg vært igjennom et knallbra rehabiliteringsforløp skreddersydd for meg. Jeg ønsket at alle mine medpasienter skulle få anledning til det samme individuelle og gode behandlingstilbudet. Det hadde allerede begynt å utvikle seg til regionale forskjeller som mange mislikte.

Jeg var frisk, engasjert og med stort pågangsmot – jeg trodde oppriktig jeg kunne revolusjonere rusfeltet!

Debatten om hvorvidt LAR skulle bli et nasjonalt tilbud til opioidavhengige startet på begynnelsen av 90-tallet og ble med årene stadig mer tilspisset og skarpere i kantene. Spørsmålet skapte et enormt engasjement, og bidro til store motsetninger blant fag- og forskermiljøer, brukere og pårørende på rusfeltet.

På brukerarenaen var det hovedsakelig de to brukerorganisasjonene RIO og LAR-Nett Norge som rådet. RIO, som ble grunnlagt på midten av 90-tallet, jobbet sterkt imot LAR, og LAR-Nett Norge, som ble grunnlagt i 2004, representerte sin unge pasientgruppes rettigheter.

Politikere og fagfolk, pårørende og brukere var dypt splittet i sitt syn på LAR som et adekvat behandlingsalternativ.

De store motsetningene gjenspeilte seg også i arbeidsgruppen, som ikke bare var satt til å utarbeide den aller første retningslinjen på rusfeltet, men det også på det mest kontroversielle spørsmålet så langt i norsk ruspolitikk.

Kunnskapsgrunnlaget for disse spørsmålene var svært begrenset i 2005, og de aller fleste anbefalingene i retningslinjen ble tuftet på konsensusprosesser. Resultatet ble en retningslinje med store krav til skjønn for den enkelte LAR region.

I arbeidsgruppen representerte de mest ytterliggående i debatten, og jeg var vitne til en intens profesjonskamp der ledende fagfolk kjempet om henholdsvis de mest liberale, og de aller strengeste føringene for fremtidens praksis i LAR. Da, som nå, er det anbefalingene om inntak- og ekslusjonskriterier, kontrollregimer og urinprøver, benzobruk, konsekvenser ved bruk av illegale rusmidler, henteordning og brukermedvirkning (sammen med medikamentvalg og ut av LAR) som står i fokus.

Når vi nå skal revidere NR-LAR er det etter årelang erfaring, og et langt større kunnskapsgrunnlag. Vi vet hvor skoen trykker i systemet, og vi vet hvilke utfordringer som må løses for at pasientgruppen skal få bedre livskvalitet. Denne gangen er vi tre brukerstemmer i arbeidsgruppen, og fagfolkene som leder og deltar i arbeidet er etter min mening blant de mest kunnskapsrike og brukervennlige.

Jeg tror ikke lenger jeg skal revolusjonere rusfeltet. Men jeg vet at NR-LAR er det aller viktigste verktøyet vi har for endre praksis og skape et likeverdig tilbud til pasienter i LAR over hele landet. Et LAR tilpasset pasienten!

Tematikken står også på dagsorden i det to dager lange LAR-leder møtet 28. og 29. november 2016 der jeg skal delta som representant for retningslinjegruppa.

Jeg vil fortløpende skrive om arbeidet rundt retningslinjen som det skrider frem her på bloggen, og supplere med relevant informasjon, forskning, linker og annet.

Jeg tar gjerne imot innspill på REHABpiloten sin Facebookside om hva du synes er viktig i de ulike sakene som kommer opp i retningsarbeidet. Det er naturligvis også veldig hyggelig om du deler blogginnlegget med andre.

Ha en strålende fin dag :-)

Lise