Tyrilihaugen søndag morgen

Det er mørke natten ute. Klokken viser 05.25. Vinduet står på full gap og jeg fryser så jeg hakker tenner. Dyna er gjennomvåt av svette og håret klistrer seg til nakken. Jeg har sovet dårlig i fire timer og jeg føler meg groggy!

Etter kontrabeskjeden om at jeg ikke kunne konvertere fra metadon til Subutex her på Tyrilihaugen ble jeg jævlig forbanna. Jeg føler jeg har lagt gode planer også for det uforutsette men dette var en problemstilling verken jeg eller ledelsen på Tyrilihaugen var forberedt på.

Heldigvis har jeg tidsmessig anledning til å gjøre denne utsettelsen, og jeg valgte etter å ha rast fra meg i går, å legge saken bort til jeg kommer hjem. Det har vært mange telefoner mellom mange mennesker og jeg vet lite om bakgrunnen for at det ble som dette.
Men at det er en sak jeg skal til bunns i det er helt sikkert. Dette er en situasjon jeg ønsker å forhindre at andre skal komme i.

Det er viktig for meg å presisere overfor familie og venner som er bekymret at denne kontrabeskjeden dreier seg om juridisk ansvar og ikke om noen overhengende fare for hjertestans, noe som forekommer svært sjeldent! Jeg er frisk som en fisk og er ikke redd for at noe skal skje.

Nedtrappingen fra 50 til 35/40 mg metadon er det tøffeste så langt. Under de foregående justeringene, fra 165 mg – 145 mg – 125 mg – 90 mg – 65 mg og 50 mg har jeg ikke opplevd plager eller ubehag å snakke om.

Nå, på 40 mg, er situasjonen en annen. Jeg føler meg tappet for energi, urolig i kroppen, tung i beina, svett, småkvalm, tørr i munnen, sliten i øynene, dårlig i magen og det sitrer bak på armene.

På en skala fra 1 til 10 ligger jeg nå på 6 hva angår fysisk form. Matlysten er totalt fraværende og jeg fokuserer nå bare på å få i meg nok væske – og tran.

Mentalt vil jeg bare komme i mål – og det så fort som faan!

I dag skal jeg være med på gåtur tur langs Mesnaelva og bare tenke på alle de fine og spennende turene som venter🙂 

Lise